1 En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra?
2 Min hjelp kommer fra Herren, han som skapte himmel og jord.
3 Han lar ikke din fot bli ustø, din vokter blunder ikke.
4 Nei, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter.
5 Herren er din vokter, Herren er din skygge, han er ved din høyre hånd.
6 Solen skal ikke stikke deg om dagen og månen ikke skade deg om natten.
7 Herren skal bevare deg fra alt ondt og verne om ditt liv.
8 Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.
|
7 De rettferdiges sti er jevn,for de rettskafne baner du vei.
8 Herre, vi venter på deg og følger den vei du har påbudt. Vi lengter inderlig etter deg og ditt navn.
9 Om natten stunder min sjel etter deg, ja, min ånd i mitt indre søker deg. Når de følger dine lover på jorden, lærer de rettferd, de som bor i verden.
|
Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham
|
12. Hva mener dere? Dersom en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, lar han ikke da de nittini være igjen i fjellet og går og leter etter den som er kommet på villstrå? 13. Og skulle han finne den – sannelig, jeg sier dere: Da gleder han seg mer over denne ene enn over de nittini som ikke har gått seg vill. 14. Slik vil heller ikke deres Far i himmelen at en eneste av disse små skal gå tapt.
|
13 Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham. 14 Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?» 15 Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje. 16 Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. 17 Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»
|
|
|