Dagens prekentekst:
Luk 8, 4
Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse:
Luk 8, 5 "En mann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien; det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og tok det.
Luk 8, 6 Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte.
Luk 8, 7 Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det.
Luk 8, 8 Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre foll." Da han hadde sagt dette, ropte han ut: "Den som har ører å høre med, hør!"
Slik lyder Herrens ord.
Historien vi nettopp har lest har sin rot i et landbrukssamfunn. Sånn sett har vi jo et nokså likt utgangspunkt, sjøl om det ikke er helt ideelle forhold for landbruk nettopp nå.
Men sjøl frost og tele har sin misjon når det gjelder jordbearbeiding, med litt tålmodighet blir det vår og tid for å så.
Dere som er gardbrukere veit mye om dette. Dere veit når tiden er inne, dere veit hva det passer å så på jordene dere eier, og dere har en plan for innhøsting.
Jesus var godt orientert i sin samtid også, og brukte bilder folk forsto. Og fordi nettopp landbruk er sjølve årsaken til at vi har mat og dermed ei framtid, er dette gode bilder.
Hvis bonden slutter med sitt arbeid, forsvinner framtiden vår. Og når vi bygger hus og veier på god jord, får vi mindre areal å dyrke på i framtiden.
Så folkens, bonden er viktig, og bonden skaper ei framtid når han bestemmer seg for både å så og planlegge en innhøsting.
Hvete, bygg og havre blir til mer av samme slag når det sås og høstes.
Hat blir til mer hat når det sås, og urettferdighet avler mer urettferdighet når det svares med samme mynt.
Jesus sier i avsnittet her at Guds rike er å ligne med bonden som sår det han tror på.
Han har noe i handa si som han har tro på, som er viktig å få i bakken i rett tid. Bonden i fortellingen vår er vel raus synes jeg, han sådde både i veikanter og på skrein jord.
Men, tenkte han nok. Det er bedre med for mye enn for lite. Og dessuten hadde han ikke så moderne og avansert utstyr som dagens bønder. De lager til og med åpne striper etter såmaskinen, slik at han har åpne renner å kjøre i når han skal sprøyte for ugras seinere på sommeren.
Bonden i fortellinga kastet ut fra handa si, og tok sjansen på at noe havnet på ugunstige steder også.
En sånn raus livsstil er veldig fascinerende og tiltrekkende. Det er litt motstrøms i tiden vi lever.
Nå er mottoet: What’s in it for me? Hva er det som tjener meg?
Forleden hørte jeg en mann litt yngre enn meg dele sine livserfaringer. Han var vellykket forretningsmann og bedriftsleder, men så det som viktigst i livet å være en kristen. Han dyttet ikke trua si på noen, men ønsket å leve slik at folk stilte spørsmål. Han ba gjerne en stille bønn om velsignelse når han møtte og håndhilste på nye mennesker.
For mer en 20 år siden var det en som spurte gjentatte ganger - tror du virkelig? Og han konkretiserte det med saker han synes var vanskelig å tro på.
De møttes i hans hjem 20 år seinere, og han spør: Er du sånn kristelig ennå? Ja, selvfølgelig. Ja, det har jeg blitt også! Og kona hans sa: Svarene du gav mannen min da dere jobbet sammen har kvernet i hodet hans hver dag i 20 år, og for litt sitt siden måtte han bare ha svar og meldte seg på et Alpha kurs.
Vi veit ikke hva som lykkes med alt vi sår.
Men at det er en sammenheng mellom det vi sår og det vi høster er en livslov.
Jesus ønsker at vi skal så gjennom livet vårt. Guds rike har vi inni oss, og Den Hellige Ånd er den som gjør både livsstil og ord levende.
Temaet i dag er bibelarbeid i Kina. Denne folkerike nasjonen som er så rik på historie og som nå produserer for en billig penge alt mulig rart vi nesten ikke trenger.
Misjonærer fra Europa og andre steder, Annie Skau er kanskje den mest profilerte vi husker fra Norge. Hva var karakteristikken som ble brukt av Harald Tusberg i Nrk: En meter brei, to meter høy og stapp full av kjærlighet!
Hun elsket de hun oppsøkte og arbeidet i blant. Den kommunistiske revolusjonen kastet misjonærene ut for 50 år siden og prøvde siden å utrydde alt som het tro i Kina.
Men ordet de sådde har spiret utrulig og vokser raskt i Kina. Bibelselskapet oppgir 0 prosent kristne i 1911. I 2011 er andelen mer enn 10 prosent og øker raskt. Bønder, studenter og politikere er nysgjerrige på tro og ønsker noe mer å bygge livene sine på.
Jeg har nylig vært i India og besøkt små fattige landsbyer blant annet i Satpurafjellene.
28 nye selvstendige menigheter er etablert av indere de siste årene. I flere av landsbyene har dette ført til bedre sosiale og økonomiske forhold.
Ordet spirer, forandrer mennesker og måten de lever på. De blir ikke mer norske eller vestlige, snarere tvert i mot. De blir bedre Indere og er utrulig glade for å kjenne Jesus.
Folkens. Det vi sår er liv, ikke bokstaver og regler.
Herren med deg i ditt liv, det har også framtiden foran seg.