Vi håper dere alle har hatt en god ferietid og lagret nye krefter! I India starter det nye arbeidsåret allerede i midten juni, da er skoleferiene slutt. Alle venter på regnet, og bøndene sår med forhåpning om rikelig med regn. Det slår dessverre ikke alltid til, og i år kom regnet sent. Brønnene ble tomme, folk måtte få vann som ble kjørt rundt i tanker.
På misjonsstasjonen boret vi et ekstra hull som øyeblikkelig hjelp, men etter 600 fot var det fortsatt tørt. Da måtte vi hente vann. Heldigvis var de fleste av barna på ferie da. Så kom endelig regnet, og vannet kom tilbake i de gamle brønnene!
Regntiden er håpets og forventningens tid, til tross for at den også fører med seg mange virusinfeksjoner. Vi går ikke fri på misjonsstasjonen heller. 28 barn har vært syke siden 1. juli. Min kjære hustru Neelam er veldig syk, hun har fått hepatitt A. Hun har gått ned mange kg, er svak, og det tar tid å komme seg igjen etter denne sykdommen. Vær snill å be for henne! Hun er til uvurderlig hjelp både med barna i Mariahjemmet, og på kontoret med data. Hun er svært flink.
I vår ble vi spurt om å ta imot en 16 år ung jente som var voldtatt. Hun var fra en fattig familie i en landsby et stykke unna. Foreldrene var dagarbeidere og måtte av sted tidlig om morgenene for å tjene til livets opphold. Jenta måtte stelle hjemme, og ble overfalt av voldtektsmenn. Hun har fått beskyttelse hos oss, og vi fikk vite senere at hadde hun ikke kommet til oss hadde faren kommet til å tatt livet av henne og seg selv etterpå. To liv ble spart! Dessverre ble det abort. Jenta er svært stille og deprimert, men Neelam har klart å komme litt inn på henne. Be for henne også!
Det har vært veldig stor etterspørsel etter plass i både guttehjemmet og jentehjemmet i år. Allerede første dagen ble plassen sprengt med 181 gutter og 53 jenter. Det var vondt å si nei til alle de andre som ville ha plass. Også i år kjører vi 1.klasse i barnehjemmet med en lærer. Vi venter på godkjenning så vi kan bygge på flere klasser med tilskudd fra regjeringen.
I år har et av collegene i Chopda startet en engelsk skole, det gjør at vi har litt færre elever enn tidligere, men vi tror det bare blir midlertidig. Det har nemlig skjedd en gang før også. Skolen vår har jo hatt veldig godt rykte i mange år. Vi er avhengige av et visst antall elever for å få økonomien til å gå opp.
Ellers er regntiden en rolig tid med arbeidet i Satpura, da alle er ute på sine åkrer eller er dagarbeidere på åkrene. Men vi opplever en god vekst. Det er en stor glede for meg å fortelle at vi har sendt fire ungdommer på bibelskole i år, alle fra Satpura! De brenner for sitt folk. En av dem er alene kristen i familien. Han fikk så stor forfølgelse i landsbyen sin at han måtte flytte til en annen landsby. Han har et sterkt kall til å virke for Herren blant sitt eget folk. Be for disse 4 ungdommene, og også for de andre evangelistene vi har der oppe. Nylig var vi invitert til en takkefest hos Shobharam, en av våre unge evangelister. Etter flere års ekteskap fikk hans hustru en gutt som nå var 1 år. De ville gi Herren æren! Takkeoffer og takkefester er noe vi opplever ofte her. Jeg tror det er en stor hemmelighet i å ære Herren for alt godt han lar oss oppleve.
Min far Vijay, er jo pensjonist nå, men kreftene er der fortsatt, og ingen ting kan hindre ham i å reise til menighetene i Satpura for å være til oppmuntring. Han bruker mye krefter også i formannsvervet for stiftelsen her ute.
Vi fryder oss alle over at første byggetrinn av betjeningsboliger snart er ferdig. I disse dager er det maling som utføres og så kan 6 familier få flytte inn. Takk til Herren og dere alle!
Dette ble en liten hilsen igjen fra oss her i Chopda. Mitt hjerte er fylt av takknemlighet til dere alle. Det er godt å få være medarbeidere i en så stor og unik tjeneste.
Deres Neelam og Stephan